Spelet om Kong Arthur er Sande kommune sitt tusenårsprosjekt, og hadde premiære i august 2000. I dette humoristiske friluftsteateret møter vi folket på og kring Kongsvollen slik det var for omlag 1500 år sidan.
Spelet er basert på lokale skodespelarar som gjennom ei intens øvingsveke i august øver inn spelet. Fleire av aktørane har vore med i mange år, og det er ikkje uvanleg å byrje skodespelarkarriera som sau – og vekse seg inn i ulike roller i spelet.
”Riddarar av det runde bord” var i fylgje legendene på Sandsøya (Dollsøy) for å leite etter “Ringskatten” og Den heilage Gral. Forskarar meiner at skatten skal vere gøymd i Dollsteinhola av Olav Ring (Arthur sin far).
Folketru og segn fortel at skatten i hola vert vakta av jøtulen Bruse. Som populærfigur kan vi i dag oppleve Arthur i fleire filmversjonar, kanskje mest kjend som Kong Arthur i dei kjende Monty Python-filmane og sist i filmen “King Arthur”.
I oldtidssagaer står det mellom anna skrive at Kong Arthur rådde over store landområde. Eit av desse områda vart kalla Havlandet, og mange meiner i dag at det var Møre. Arthur vart hærførar av Britannia etter å ha drege sverdet “Excalibur” ut av steinen det stod i.
Arthur sin næraste rådgjevar, trollmannen Merlin, var med på kongen sine reiser. Også då han enda sine dagar på øya der skatten ligg. Kongen møter kjærleik, motstand, svik og siger på sine reiser. Med seg på si siste reise hadde han også ei gruppe nonner som pleia han etter at han tapte og vart såra i siste kampane i heimlandet.
Enkelte deler av manuset endrar seg frå år til år og kombinerer gamle segn med nyare konflikter og problemstillingar. Manusforfattarane legg stor vekt på språket og har krydra dette med mange gamle lokale ord og uttrykk.
Arbeid, overtru, mystikk og trugande påtrengarar er kvardagen i ei tid der impulsane frå framande kulturar har starta sitt inntog.
Foto frå øvingar og tidlegare spel:
Foto: Bjarte Rovde (facebook.no), Hanne Notøy (facebook.no), Wenche Elise Johansen (facebook.no), Tore Aarflot (nwh.no), bufast.blogspot.no, ejhv-film.blogspot.no, kulturnett.no, med fleire frå Kong Arthurspelet.
Historia om Kong Arthur
Kong Arthur (490-545) er ein befesta sagnfigur i britisk-, fransk- og nordiske kilder. Han blei krona i Wales 15 år gammal og hans setestad heitte Camelot.
Etter eit berømmelig liv vart han såra i slaget ved elva Camlan i Cornwall i år 542. Han var også konge over Havlandet, og etter at han vart såra drog han med skip ut på Havet, til Marr eller Mer, som var den tida sitt namn på Norge/Møre. Her hadde han sitt sete på Kongsvollen ved Earnaness (ørneneset) ved Arihaugane (ørnehaugane) på øya Dol (bord på keltisk), som i dag heiter Sandsøy. Excalibur, kong Arthur sitt berømte sverd, mottok han fra Frua i Havet.
Kong Arthur var son av den norskætta kongen Olav Ring og arva Ringskatten og Havet (Norge/Møre). I sagnene heter det at Ringskatten også inneholdt Den Hellige Gral og at denne ble gjemt i Dolsteinhola (nordens største fjellhule) under fjellet Rinden på øya Dol (Sandsøy). I kampen om skatten falt Kong Arthur (Harald Olavsønn) for Wiglaf som var hærmann under Beowulf, konge av Geatland (landet øst for Oslofjorden).
Den Gyldne Gral
Beowulfs dager endte i en strid med Dragen i Havet, i Mere. I Arthursagn er Arthur norsk konge og Drage, og på jakt etter den gylne gral som noen hadde “stjålet” fra ham, og han drar tilslutt til Havet. Det samme forteller Beowulfkvadet, om Dragen i Havet, som var Én, altså overkonge i Norge, og som også var på jakt efter den gylne gral som noen hadde stjålet fra ham. Eftersom Arthur og Dragen levde samtidig, kan det ikke være tvil om identiteten.
Beowulf hadde også planer om å få tak i Dragens berømmelige “Ringskatt”. Derfor hadde Beowulf med seg den mannen som hadde stjålet den gylne gral, og som visste veien til skattens skjulested.
Det heter seg i den samenhengen at veiviseren kjente “kollen og dens jordhall like ved strand og brenning, en undergrunnshule”.
Dolshelleren er Norges største hule. Jarlen Ragnvald Kole Kolson forsøkte å finne skatten. Det lykkes ham ikke, fordi fakkelen sluknet, ifølge Orkneyingsaga. Jarlen kvad efterpå om Draugen i Dols dunkle heller, hvor han hadde søkt dyre ringer.
Det er neppe tvil om at det Beowulf-kvadet forteller om oppgjøret mellom Dragen og Beowulf, har foregått på Dol. Slik det fortelles, bodde Dragen på dette stedet ut mot havet, hvor undergrunnshulen var, formodentlig ved det som heter Sandshamn i dag, på østsiden av øya, hvor det er havn.
Tre kilometer sønnenfor Dol ligger Kvamsøy. På Kvamsøy finnes Norges største gravhauger. Altså har det åpenbart vært et større høvdingsentrum i distriktet.
Det Runde Bord
At dragen Arthur synes å ha hatt sitt norske setested på Dol, har en interessant side. Keltisk var hans morsmål. Dol betyr på keltisk et “bord”. Hans banner var ifølge Arthursagn “Det runde bord”, på hans språk, Dol.
Ringskatten
Noe som bekrefter Dragens avstamning fra de norske huner-kongene, er at hans enorme, gjemte skatt av gullringer m.m. er kalt “Ringskatten” i Beowulfkvadet.
Den sagnomsuste Ringskatten er også en gjenganger i Nibelungen-sagnene omkring Siegfrieds familiekretser, som er Harald Tors nære slekt.
Kong Arthurs Død
En dag den gjestende Beowulf var alene med Dragen på det stedet hvor skattehulen angivelig var, forsøkte Beowulf å drepe Arthur. Beowulf hadde åpenbart undervurdert Dragen. Det endte nemlig med at Beowulf ble dødelig såret. Men Beowulfs nære venn, den yngre Wiglaf, hadde holdt seg i nærheten. Han kom til unnsetning og myrdet Dragen.
I flg. Beowulfkvadet går det klart frem at dette skjedde på Møre i Norge, ved et sted som het Earnaness.
Svein M. Grodys
Manusgruppa for Kong Arthurspelet har hovedsakleg brukt Svein M. Grodys sitt store bokmanuskript ”Nasjonenes Fabrikk – Det norske folks oldtidshistorie som bakgrunnsmateriale. Svein Magnus Grodys (1918-2003) brukte 50 år av sitt liv til dette banebrytande forskararbeidet, men kom aldri så langt at han fekk gitt det ut. Men i 2010 vart denne boka alikevel gitt ut og var for salg under Kong Arthurspelet 2011.
I sine kapittel om Kong Arthur har Grodys brukt fylgjande hovudkilder: ”The Quest of the Holy Grail”, ”The Death of King Arthur”, ”The History of the Kings of Britain” (Geoffrey of Monmouth”), Beawulf og Saxo Grammaticus’ beretninger om Rolv Krakes hevnar-Biarke og om den norske kongesonen Harald Olavson (synonymt med bl.a. tilnamna Arthur, Harald Tor og dragen i Havet).
Trollet Bruse På Saudøy
Utdrag frå “I balansepunktet” Sunnmøres eldste historie ca. 800-1660 Av Stein Uglevik Larsen / Jarle Sulebust (red)
Om Storolvssons møte med trollet Bruse må regnes til eventyrene. Ifølge Orm Storolvssons saga foregikk hendelsene på slutten av Håkon jarls regjeringstid, altså under første delen av 990-tallet.
“I nord utenfor Mørekysten” eller “utenfor kysten nord forbi Møre”, ligger to øyer som kalles Saudøy, heter det i sagaen. På den ytterste av disse bor trollet og jetten Bruse. på den innerste bodde hans mor, en “kolsvart katte større enn en blotokse når den er størst”. Orms venn, Åsmund, som tross advarsler gikk i land på Ytre Saudøy ble drept på en brutal måte av Bruse. Da Orm fikk vite dette drog han til trollets grotte for å ta hevn. Han traff trollets søster, Menglød, som gav Orm råd før kampen. Etter en voldsom kamp ble både Bruse og moren drept.
På Sunnmøre har man lagt denne hendelsen til Sandsøy i Sande. Dette er, som så ofte før, en gjetning, ettersom den geografiske beskrivelsen er ytterst usikker. Som støtte for plasseringen ligger en viss navnelikhet samt det faktum at Dollsteinhola i så fall skulle ha vært Bruses tilholdssted.
Slik stikker Dollsteinen fram på vestsiden av Sandsøya. I den mørke spalten midt på fjellet, ca 70 m over havet, ligger inngangen til Dollsteinhola (pil). Dette er den største hola på Sunmøre og går ca. 150 meter inn i fjellet. Hola er dannet ved forkastning i fast fjell og siden ved at isen i sin tid førte løsmasser med seg og la desse igjen i en “morene-felle” i forkastningen. Morenemassene stengde da bare endel av åpningen, slik at hola idag dannes ved åpningen mellom det faste fjellpartiet i taket og morenemassene. Innerst i hola ligger store blokker som er falt fra taket gjennom tempratursprengninger. Både Dollsteinen og hola gir et mektig inntrykk på besøkende og det er ikke rart at den kan ha gitt grobunn for sagnet om både trollet Bruse, kjetten og søsteren hans. Det er også rimelig at Kali Kolsson var nyskjerrig for å finne mer ut om hva som fantes i hola, men han hadde tydeligvis ikke gått helt inn. “Vannet” han svømte over inne i hulegangen, var nok bare en gjørmedam, dersom forholdene dengang var de samme som idag.
I Sunnmørsposten av 24. mars 1987 har signaturen GS skrevet en artikkel der han med utgangspunkt i Beowulfkvadet forteller om mordet på kong Arthur av Wales (490-545) som i sine siste leveår også var konge av Norge. Han nedstammet fra Fridulev Hvate (kallt Volse), en norsk konge fra slekten Ringhuset, som hadde erobret England i år 383.Da kong Arthur ble såret i slaget ved Camlan i 542 ble han brakt til Møre (Marr/Mere) av søster Morgana Fay.Han kom seg, men ble senere myrdet på stranden ved inngangen til Dollsteinhulen der han hadde gjemt Ringskatten; “rikdoms ringer som hadde tilhørt Draugen i havet”(Arthur selv).
Litt av et sagn altså!
Bakgrunnsmateriale/Litteratur
Svein Magnus Grodys
”Nasjonenes Fabrikk”– Det Norske Folks Oldhistorie
Brev til Våge/Halsebakk. Historisk forskningsmateriale
(1993)
Perham/Heller
Kong Arthur. Legendene om Camelot
Rosalind Kerven
Kong Arthur. Legendene om heltekongen og ridderne av runde bord
Rosemary Sutcliff
Kong Arthur og ridderne av det runde bord. Bind 2. Den Hellige Gral
Sigrid Undset
Fortællinger om Kong Arthur og riddere av det runde bord
The College Survey of English Literature
Beowulf- kvadet
Hæreid og Amundsen
”Vi ere en nasjon”. Norges og verdenshistorie
Ola Kvalsund
Kvalsundslekt
Ugelvik-arsen/Sulebust
Utdrag fra ”I balansepunktet”. Sunnmøres eldste historie ca. 800-1660
Soga om Sande og Rovde Nr. 4
Reidar Bertelsen
Internett – hjemmeside
Leksikon
Det store norske
Populær Naturvitenskap 1877
Norske Huler
Per Sandanger
Gamle ord og talemåtar (1997) , Ord frå ei anna tid (2000)
”Bjørkelykke-boka” om Sande og Rovde. Bind 1
Strilesoga
Segn og soge
Utdrag fra engelsk leksikon
Kong Arthur
Video av spillefilmene
Monty Python and the Holy Grail (1974)